Marte på utveksling i England!

Klumpen i halsen blir bare storre og storre, hvorfor skal dette vaere saa vanskelig? misforstaa meg rett, gleder meg til aa se alle der hjemme, men det aa gaa rundt med en trist folelse inni seg er ikke noe goy. Jeg vil ikke at livet mitt i England skal slutte. Jeg vil ikke reise fra alle jeg har blitt saa glad i. Jeg vil ikke si ha det og ikke vite naar jeg skal se dem igjen.

Alle skuffer og skap paa rommet mitt er naa tomme. Koffertene ligger framme paa gulvet. Veggene er tomme for bilder og rommet begynner rett og slett bare aa se trist og ensomt ut.  



Koffertene mine begynner aa bli ganske saa fulle ja. Hvordan skal jeg faa plass til resten? Har en del som er til vask ogsaa. Faar vel bare stappe nedi, og haape paa det beste :)

Sann ser klesskapet mitt ut naa, ser jo saa trist ut. Det eneste som henger igjen er hva jeg skal ha paa meg paa lordag. Men naa kom jeg paa at jeg maa jo nesten ha paa meg noe i morgen ogsaa, saa jeg faar finne noe i kofferten. 

I dag har jeg vaert paa skolen i hele dag og jobbet med science for meg selv, er nesten ferdig naa. Laererne min er kjempe snille og hjelper meg saa godt de kan. Maatte gjore practical work alene i dag, finne "the melting point" av Benzoic Acid, fun fun fun. Etter skolen stakk Dan, Sam og jeg til byen, og koste oss paa stranda. Sam hadde med gitaren sin, der satt vi og sang og koste oss. Idyll!

I kveld er det roklubben som staar for tur igjen. Og i morgen er min siste dag i England...

-Marte